The English version can be found at the end.

Farafenni og 4H-Kontoret

3. januar kjørte vi til Farafenni hvor vi besøkte 4H The Gambia sitt 4H-kontor. Her la vi igjen gaver som skulle gis til 4H-klubbene og vi fikk servert lunsj før vi igjen reiste videre til AMRC Hotel. På det lille hotellet inngjerdet langs sandete veier skulle vi tilbringe en natt. Mange av reisedeltakerne tilbrakte store deler av tiden på toalettet eller inne på et mørkt rom for å helbrede hoder eller mager. Spesielt morsomt var det når toalettet ikke spylte ned…

Baobolong, et ferjekaos

I Gambia er det en stor elv som strekker seg hele landet gjennom, alle avstikkere må forseres og brobygging ser ikke ut til å være et fagfelt de setter stor pris på her nede. Ferjeleiet før Baobolong er en krysning på rundt 50 meter, etter å ha verdsatt lokale turistfeller lenge nok bestemte gruppen seg for å kjøre småbåt over. 5-6 stykker ble igjen i bilen orket ikke tanken på å ta småbåt og bestemte seg for å vente på ferja. Etter en stund kom de allikevel med småbåt de og. Etter litt avslapping på hotellet var det ut på båt igjen, denne gangen for å få et glimt av det dødeligste dyret i Afrika, flodhesten. Turen gikk opp elven. Vi så slanger, apekatter, mange fugler og heldigvis flodhester! Flodhestene var vare på oss, la på ørene og fulgte båten nøye. Vel tilbake på hotellet fikk vi servert den ”fantastiske” retten domoda. Senere danset vi denne av oss til trommer og show. Eskil Volberg viste seg å være en real danseløve. Dagen etter gikk vi hvert til vårt på markeder og moro, Marie hadde til maten forberedt en ordentlig delikatesse, ferske, grove rundstykker!

Jerumehkoto

Vi hadde en vertsfamilie igjen å besøke. Denne lille landsbyen hadde en høyere standard enn den forrige, hvor de kunne skilte med både blekktak og murbygninger. Kristine var innkvartert hos alumnenes representant i 4H Gambia, Musa Samura. Hun delte en king-size seng med Sigrid S. Løvland og ble positivt overrasket over deres flotte vaskerom med både støpt dusj og tett gjerde. Det ble også servert den beste attayen hittil og en av studiedeltakerne fikk oppskriften. Jens Arne fikk sove litt i utkanten, hvor han fort ble en del av gutta krutt som nøt godt av varm attaya ut i de sene natterstimer. Landsbyen hadde en etablert trehage som de pleiet godt med. De vokser mahogny og andre tresorter som de selger videre til 4H-prosjekter slik at de etter hvert kan selge fullvoksne trær. Noen av deltakerne hadde valgt å bli igjen på Baobolong, disse hentet vi dagen etter. Dessverre var sjåføren i overkant ivrig på å komme seg gjennom en militærkontroll og kjørte før han ble vinket på. Stuntet resulterte i at hele gjengen måtte ta ned all bagasje, stille seg på rekke og bli gjennomsøkt. Vi var enige om at dette var ubehagelig, men at det kun var en maktdemonstrasjon siden de siste deltakerne ikke trengte åpne sin bagasje. Vi skulle til et kvinneprosjekt hvor vi lærte å lage batikk og ulike måter å farge tekstiler på. Vi fikk også se en frodig grønnsakshage og titte på et lite håndverksmarked. Senere på kvelden ble vi med på fotballkamp, hvor tobabene (de hvite, som vi ofte ble kalt) og Musa Chaw spilte på lag mot mofingoene. Mens kampen pågikk forsøkte Jens Arne og Vilde Bilstad å lære ungene å spille volleyball med varierende hell. Fotballkampen endte 5-3 og tobabene ble forgudet for den gode innsatsen. Da vi kom tilbake til landsbyen var det klart for et møte med leder og nestleder i Norske 4H-Alumner og alumnenes representant i 4H Gambia, Musa Samurah. Alumnenes innsats og rolle i 4H Gambia skulle avklares og Norske 4H-Alumner kom med konstruktive tilbakemeldinger på aktiviteter og tiltak. Senere ble vi invitert til tromming og dansing for hele landsbyen hvor barna danset i tradisjonelle drakter og viste seg frem for tobabene. Vi fikk lære at Adame, som var en av vertene til Kristine, var den eneste wolof´en i hele landsbyen, resten var mandinka. Med andre ord snakker de forskjellige stammespråk (fola, mandinka, wolof), i tillegg til at de lærer både engelsk, fransk og arabisk på skolen. Oppholdet ble avrundet 7. Januar med familiebilder før vi reiste tilbake til Baobolong.

Fito Fula og Baobolong

Vi reiste tilbake mot Baobolong. På veien stoppet vi innom Fito Fula, en liten landsby med små stråhytter, men allikevel virket de ikke fattige i og med at man kunne finne stereoanlegg inne hos en av innbyggerne. Her ble det holdt lederkurs i samarbeid med 4H Gambia. Fire av reisedeltakerne arrangerte en samarbeidslek og hadde en idemyldring om styrets oppgaver. Leken gikk ut på å utfordre de kreative sansene til både norske og gambiske 4H-ere. Du fikk et ord du skulle utføre eller forme innad i gruppen og alle måtte være med. Deltakerne måtte blant annet lage en elefant. Dette var den varmeste dagen hittil og på veien tilbake til Baobolong ble alle veldig varme og svette. Vel tilbake i Baobolong gikk vi til innkjøp av godteri og snacks til morgendagens lange biltur. Siden mange fortsatt var syke gikk det i bananer og spaghetti til middag.

Det store veddemålet

Tidsaspektet er ikke like viktig i Gambia som vi er vant med i Norge. Her gjør man ting når det passer for menneskene og været. Dette har resultert i at vi aldri har kommet oss av gårde til tiden som er satt og dermed ble Marie og resten av gruppen utfordret av Eskil. Veddemålet gikk ut på at hvis vi kom oss av gårde før klokken 08:30 neste morgen, skulle Eskil ikke spise pizzaen han likte så godt resten av turen. Dette endte med at vi var ute av porten på hotellet klokken 08:20 neste morgen og dermed tapte Eskil veddemålet. Han var allikevel fast bestemt på at reglene var endret underveis, og at det han hadde veddet på var at vi skulle begynne reisen presis 08:30 og at han dermed vant. En sultestreik og mye diskusjon senere ble det gitt et kompromiss om at dersom han utførte noen ulike fysiske oppgaver og psykiske prøvelser som ble bestemt av Marie skulle han få lov. Når sant skal sies bestilte han familiestørrelsen den dagen han endelig fikk se pizza igjen.

Den lange turen

Vi reiste langt, langt og lengere enn langt på humpete, støvete og krunglete gambiske veier. Vi skulle inn til et cluster-prosjekt hvor de hadde plantet mange trær, både cashew, mango og malaina til forskjellig bruk. Det var interessant å se hvordan alt var laget for hånd, og at alt vedlikeholdsarbeid av trærne ble gjort av frivillige. Trehagen er finansiert av et lån fra 4H Norge i 2013 og er noe de kan høste goder av i mange år. Vi reiste inn mot hovedveien igjen etter besøket. Det er utrolig hvor behagelig en stripe asfalt kan være!

En stor takk til Vilde Ulsten for korrekturlesning!

_______________________________________________________

Farafenni and the 4H-office

We travelled to Farafenni the 3rd of January to visit the 4H-office of 4H The Gambia. We left gifts

for 4H-clubs at the office and were served lunch before we went to AMRC Hotel. In the small hotel, with just a small fence along a sandy road, we were spending the night. Some of the participants spent more time in the toilets or dark rooms to mend heads or stomaches. This was especially fun when the toilets did not flush…

Baobolong, a ferry chaos

There is a big river running through The Gambia, and every branch of this needs to be crossed. It does not seem to us that the Gambian bridge builders are anywhere to be seen. The ferry crossing before Baobolong is about 50 meters. After enjoying the local tourist traps long enough the group decided to pay for a small boat to take us across the river. 5-6 of us stayed behind to wait for the car, but after a while they came in one of the small boats as well. We relaxed a little in the hotel before it was time for yet another boat trip. This time the boat took us up river in the hope to see Africas deadliest animal, the hippopotamus. On the trip we saw snakes, monkeys, a lot of birds and thankfully hippoes! The hippoes were paying great attention to us, put their ears back and watched us pass slowly. Back at the hotel we were served the ”fantastic” dish of domoda and later we danced this off with drums and show. Eskil Volberg turned out to be a really good dancer. The day after this we all did a little bit of what suited us the best, like markets and fun, Marie had prepared fresh, coarse bread for us for lunch!

Jerumehkoto

We had one host family left to visit. This small village had a higher standard than the last one, they had both tin roofs and sement buildings. Kristine lived with the representative of the alumnis in 4H The Gambia, Musa Samurah. She shared a bed with Sigrid S. Løvland and was positively surprised by their nice washroom with a casted sement shower and a fence with no holes. She was also served the best attaya so far and one of the participants got the recipe. Jens Arne stayed with a family a short walk away from the village, and soon became a member of the ”boys´ club” which enjoyed attaya into the night. The village had an established orchard where they grow mahogny and other sorts of wood in which they sell to 4H-projects so that they eventually can sell full grown trees. Some of the participants had stayed at Baobolong, and we picked them up the day after. Unfortunately the driver was too eager to get through the military check point and drove past the check point before he was told to. This stunt lead to a baggage check. All the participants had to take their luggage, stay in line and got their luggage checked by the officer. We all agreed that this was an uncomfortable experience, but that it only was a demonstration of power, since the last participants did not have to open their luggage. We were going to a Women Project where we learned batikk (tie and die) and different ways to dye textiles. We also got to see a lush vegetable garden and look at a small hand crafts market. Later that day we joined a football match where the tobabs (the white, that we often were called) and Musa Chaw played on a team against the mofingos. While the football match was going on, Jens Arne and Vilde Bilstad tried to teach the kids to play volleyball, with various luck. The football match ended 5-3 and the tobabs were worshiped for their good effort. When we came back to the village it was set for a meeting with the chairperson and vice-chairman of Norwegian 4H-Alumnis and the representative of the alumnis in 4H The Gambia, Musa Samurah. We were to clarify the Gambian 4H Alumnis´ effort and role in 4H The Gambia and the Norwegian 4H-Alumnis proposed constructive critisism on activities and measures.

Later the whole village were invited to drumming and dancing where the children were dancing in traditional clothing and showed themselves for the tobabs. We learned that Adame, one of Kristines hosts, was the only wolof in the entire village, the rest was mandinka. In other words they speak different tribal languages (Fola, Mandinka, Wolof). In addition to this they are thaught both English, French and Arabic in school. The stay ended January 7th with family photos before we went back to Baobolong.

Fito Fula og Baobolong

We traveled back towards Baobolong. On the way we stopped by Fito Fula, a small village with straw compounds, but they did not seem poor since you could find a stereo in one of the inhabitant´s compounds. In this village there were held a leader training course in cooperation with 4H The Gambia. Four of the participants from Norway arranged a cooperational game and a brainstorming about the different roles in a board. The game was ment to challenge the creative senses to both the Norwegian and the Gambian 4H participants. The group were given a word that they should perform, where all participants had to be a part of it. For example they had to make an elephant. This was the warmest day so far and on the way back to Baobolong we were all sweating and over heating. In Baobolong we bought candy and snacks for the next days long car trip. A lot o fus were still sick, so bananas and spaghetti were served for dinner.

The big bet

Time is nothing in The Gambia as we are used to in Norway. Down here everything is done according to the people and weather. This has resulted in us never leaving by the set time and as such Marie was challenged by the group and Eskil. The bet was based on Eskil not believing that we would leave the hotel 08:30 the next morning, and if we did not, he would withstand from eating his beloved pizza for the rest of the trip. We ended up going 08:20 the next morning and as such Eskil lost. Even though he lost, he was settled on the bet being unvalid as they ”misunderstood” each other. He claimed that he betted that the car would leave precisely 08:30 and that he therefore had won. A hunger strike and loads of discussion later a compromise was made that if he did physical excersises and went through some of Maries tests, he was allowed to eat pizza. When we sat down for the pizza he ordered the family size.

The long trip

We went far on a bumpy and dusty Gambian road. We were going to a cluster-project where they had planted many trees, cashew, mango and malaina for different types of use. It was interesting to see how all the labour was done by gand, and that the maintainance was done by volounteers. The wooden garden was financed by a loan from 4H Norway in 2013 and is something they can make money from during many years from now. After the visit we went back to the main road, after such a road it was heavenly to see a strip of asfalt.

A huge thank you to Vilde Ulsten for correcting the text!